søndag 9. april 2017

Long time no see

Nå er det lenge siden jeg har blåst støv av bloggen. Enda godt jeg ikke lever av å blogge, hadde ikke blitt mye å leve gitt ;)

Året startet ganske så rolig, da vi ventet på løpetid, og den kom i gang i midten av januar, og etter det så kom vi virkelig i gang med alt av trening og konkurranser.
Vi startet årets første lydighetsstevne i Bø i Telemark 18.2, og det var første gang i nye programmet.
Et programm jeg virkelig hadde sansen for, ingen øvelser som vil være slik skikkelig hatøvelse som metallen var i forrige program.

Hun gjorde et veldig godt program egentlig. Jeg hadde skivebommet på reisetiden, og vi fikk veldig knapp tid inne i hallen før vi skulle starte, så jeg hadde nervene utenpå kroppen, og det var ikke så heldig for fellesen, så hun kom tuslende etter meg, og vi begynte med en elegangt 0.
I grunn  fornøyd med resten av programmet. Fin energi og holdning. Vi tok med oss en 0 da jeg feilvurderte hvordan posisjonen hennes var i ruta, istedenfor å legge henne ned der hun stod, valgte jeg å omdirirgere og da ble det for mange kommandoer.
I innkallingen fikk jeg plutselig et sitt moment istedenfor dekk, slik kan skje :) Apport over hinder var preget av at hun vurderer og tenker så mye før hun tar apporten, og da får vi ingen flyt i øvelsen, men vi jobber med det, og det går veldig fremover :)






Helgen etter tok vi flyet til Stavanger og skulle starte dobbelt rallystevne. Vi manglet bare et napp til å løse ut tittelen i klasse 3. Og det fikset vi greit på lørdagen, og på søndagen debuterte i vi i elite, og dro like greit inn vårt første cert, og jakten på cert og championat var i gang :) Fantastisk helg med super koselige folk og stevne :)

Helgen 11-12 mars hadde vi meldt på både lp og rl, 4 starter på samme helg.  Ikke Henny sitt favorittsted å konkurrere, selve ringene var fine og store, men rundt ringene... Trangt som fy. Ingen plass å oppvarme opp, og ingen plass å belønne etter endt programm, uten å gå i veien for andre ekvipasjer, eller faktisk krasje med de.

Henny skrudde seg av, og da er det vanskelig å få henne til å prestere det hun kan. Men høydepunktet var såklart at vi gikk 2x10 på fellesdekk. Det er en stor seier i seg selv <3
Ble ingen supre poengsummer i lp, og i rally så ville hun ikke dekke under marsj, så en disk i rally begge dager.





     Karakterene forteller egentlig alt. Hun forstår øvelsene, men farten og intensiteten er ikke tilstede. Sitt og dekk under marsj har hun bare glemt hvordan man gjør tydelgivs. Apport dirirgeringen, så løp hun fint til kjegle, men så ikke for apporten ble lagt ned, så hun løp bare rett til høyre , som jeg pekte, og ikke mot apporten, hun gjorde jo egentlig det jeg sa men ;)

Apport over hinder, hadde hun ingen planer om. Hun løp ikke rundt, men ville ikke komme. Apporten er den vi må jobbe ekstra med og få opp motivasjonen for apporteringen etter at metallapporten ødela mye der..

På søndagen var hun mye mere på, og mye bedre holdning. Foten føltes så mye bedre, helt til jeg fikk karakteren fra dommeren ;) Me på videoen etterpå så ser jeg hvorfor. Hunden i seg selv jobber bra, men føreren da.. Makan til mye rare førerfeil ute å går... Skjerpings her altså!

I sitt og dekk var det fremdeles det samme som gårdsdagen.. Lytte det gjør vi ikke, så vi får feil moment på begge. Hun bærer fremdeles preg av lite fart og intensitet, selvom humøret var bedre på søndagen. Hun prøver så godt hun kan :)




En null mindre om ikke annet ;) Vi skal jobbe oss bedre og sterkere. Vi kan så mye bedre enn dette, vi må bare trene mer først så kanskje vi klarer å vise hva vi kan en dag :)

26 mars bråbestemte jeg meg for å melde på nytt rallystevne... Og det var en veldig fin og artig bane, og Henny jobbet fantastisk bra, veldig fint løp. Men klarer dessverre å få en sitt i rygg i front, pga et håndtegn fra meg, som vi egentlig ikke bruker.. Så hun gjorde bare som hun har lært, og en ny disk ;) Men jeg var veldig fornøyd med løpet, og det viser hun kan elite øvelsene, og vil klare championatet etterhvert :) Håper at vi skal få til rallychampionatet løpet av året, og jeg har troen på at det vil gå bra :)

Jeg burde såklart ha blogget om dette mye før, men men , bedre sent enn aldri. I midten av januar så sendte jeg inn en søknad til talenttroppen i lydighet. Hadde ingen store forhåpninger. Henny er jo ingen border collie, og har sine feil og mangler, og leverer ikke på topp på hvert stevne. Men man kunne jo søke og se hva som skjedde.

Litt uti februar kom svaret. Vi hadde kommet med i talenttroppen!! Det er veldig stort og veldig stas såklart. Og jeg tror det er første gangen at en gårdshund er med i av disse troppen i lydighet. I mai går turen til Arendal og samling, det ser vi veldig frem til. Masse dyktige erfarne ekvipasjer og personer som skal hjelpe oss på veien videre :)

Siste nytt nå er at jeg for en tid tilbake bestemte meg for å sterilisere Henny. Hun skulle aldri avles på, da det ikke fungerte på 3 parringer å få henne drektig. Naturen ville det ikke slik, og etter parringene fikk hun trøbbel med hormonbalansen og løpetidene foreløp ikke som normalt lenger, og hun ble bare kraftigere og kradtigere innbilt. Så i samråd ved veterinær besluttet vi at det var til det beste for henne å slippe de plagene med hormoner. Så hun ble sterilisert for et par dager siden. Og pr dags dato så er formen hennes veldig bra, og hun vil hente seg inn fort, og være tilbake på konkurransebanen og trening igjen om ikke altfor lenge. :)

Noen bilder fra siden sist :) 







fredag 30. desember 2016

Året 2016

Da er nok et år snart over, og denne gangen ser jeg veldig frem til et nytt år med nye ark.  2016 ble nok ikke slik jeg hadde håpet eller tenkt på noen måter. Til tider nokså et turbulent år, men vi kom oss gjennom, og vi ble sterkere sammen.

Året begynte egentlig veldig stille og rolig, da jeg ventet på at Henny skulle få løpetid, så jeg kunne reise ned til Sverige og parre henne. Denne paringen hadde jeg planlagt så lenge, og alle detaljer innenfor parring osv. Månedene gikk, og i starten av april fikk hun løpetid, så i midten av april reiste jeg ned til Sør-Sverige, og traff hannhunden og de fantastiske eierne. En skikkelig gentleman av en hannhund, og han og Henny fant kjemien , og så ut til å passe som hånd i hanske. Men hun lot seg ikke parre. Vi hadde reist litt tidlig, og tenkte at det var nok derfor hun ikke lot seg parre, og vi var der i flere dager, men fremdeles ingen parring. Vi hadde tatt progesteron prøve før vi reiste og mens vi var der nede. Og tallene tydet på at vi var innenfor mens vi var der.. Jeg ga tilslutt opp å prøve noe mer med denne hannen, så vi reiste nordover igjen, og hadde avtalt et nytt møte med en annen hanne i håp om det skulle klaffe bedre, og nå var hun helt klart innenfor. Ble ikke akkurat klaff med den hannen heller. Henny hadde vel mest lyst til å spise opp hannen ved første øyeblikk ;) Og det jeg bemerket meg underveis var at vulvaen krympet i takt med at hun skulle være på topp. Det er ikke helt normalt.. Så vi reiste hjem igjen , uten noen vellykket parring. Skuffelsen var såklart stor.. All den planleggingen og så går alt i vasken på et blunk..

Jeg fikk forespørsel om jeg ville bruke en annen hanne på neste løp, tanken var fristende, og jeg lot meg friste til å si ja. Men etter en tur til veterinæren noen uker etterpå, så gjorde jeg en endelig beslutning. Magefølelsen min fortalte meg at noe var galt med Henny, jeg hadde ikke noe spesifikt å sette fingeren på , men noe var galt det visste jeg.. Og jeg fikk rett. Henny hadde dratt på seg urinveisinfeksjon, og hun går også jevnlig til kiropraktor, og ca 6 uker før vi reiste, så var hun tilnærmet perfekt i muskler og kropp. Men etter parringen hadde hun dratt på seg urinveisinfeksjon, skjevheter i bekken, og låsninger omtrent i hele kroppen.  Det var da jeg gjorde min endelige beslutning, det blir ikke valper etter henne. Når hun ikke lar seg parre med to forskjellige hanner, og gått tom med den første. Nei da er det ikke meningen hun skal ha valper. Jeg vil ikke utsette min egen hund for den påkjenningen ved å få valper om kroppen hennes ikke takler det. Og både jeg og veterinærene jeg har pratet har tro på teorien om at hoggormbittet hun fikk i 2014, har en medvirkende faktor.. Kroppen hennes fikk seg en real smell og knekk etter den episoden. Så hun blir en konkurransehund på heltid :)



Første stevnet vårt ble da først i mai, og det ble tidenes dårligste disk fra min side... Og de fikk vi flere av utover sesongen. Jeg syns tydeligvis det var en fin ting en stund. Ikke repetere øvelser, ikke gå riktig, briefe feil...  Men plutselig så løsner det, og resultatene ble bra.

I Lp så startet vi først nærmere slutten av juni. Og vi begynte med 2 premie og 2 plass, og så møtte vi veggen med dunderbrak... Mitt ønske om 1 premie og tittel ødela for oss for være helt ærlig. Jeg glemte helt fokuset på gleden og motivasjon, og tenkte kun på presentasjonen i forhold til poeng og tall, og var på en måte aldri fornøyd. Stevnene gikk bare dårligere og dårligere, helt frem til jeg fikk en skikkelig" wake-up "episode på en trening med Hilde som er en fantastisk instruktør. Jeg var skikkelig misfornøyd med treningen, hunden gikk jo som en bøtte med møkk. Og Hilde kunne ikke se hva som var så galt, og spurte meg om hva det var som var så ille, og jeg forklarte at jeg syns hun gikk så innmari dårlig, og da fikk jeg til spørsmål om jeg ville vite hva hun syns. Joda tenkte , det kan da vle bare gå en vei, nedover nå... Og det jeg fikk til svar var: " Jeg syns du er for streng med hunden din" Var det virkelig alt, tenkte jeg? Skulle vi virkelig ikke få beskjed om at det var bedre å legge opp lp, og gjøre noe annet...

At de ordene hun kom med da, skulle endre hele min tankegang og måte å trene på, hadde jeg aldri trodd. Vi fikk liksom en ny start, og ting løsnet sakte men sikkert utover høsten. Og har ikke gått tilbake gammelt mønster, og vi holder oss til det hun fortalte og lærte oss den gangen. Henny ble en helt annen hund å trene med bare jeg gjorde om treningen. Vi har fortsatt mye å jobbe med men det går fremover :)

På rasetreffet i august, fikk vi vist at det å legge om på treningen hjelper. Da gikk hun med super holdning, og jobbet helt fantastisk. Så hun gikk inn til en 1 premie og det med en null hoppet.
Vi var på riktig vei, og jeg gledet meg veldig til å kunne starte på neste stevne som var i slutten av august.

Vi trente jevnt og trutt, og følte meg veldig avslappet for dette stevnet, ikke noe stress eller press for å måtte klare 1 premie nå. Vi skulle kose oss.. Men den gleden snudde veldig fort, og satte alt på hodet løpet av få sekunder.

Vi stilte opp til fellessitt, og ting gikk som de pleier, men jeg bemerket meg at Henny satt mer urolig med hodet enn vanlig, jeg tenkte ikke så mye på det der og da.. Tiden var ute og vi gikk mot hundene, og plutselig helt ut av det blå angriper nabohunden Henny... Min reaksjon var kun å få den andre hunden bort fra Henny, så jeg tenkte ikke over hvilken hund jeg tok i, de skulle skilles... Vi fikk skilt de og fjernet den andre hunden fra Henny. Jeg gikk over Henny for å se etter skader, da dette var et ganske stygt angrep, og Henny skrek så stygt... Der og da så finner jeg ingen skader, og tenkte at dette gikk fint.. Jeg fikk den tiden jeg trengte for hente meg inn igjen , da jeg hadde bestemt meg for å fortsette stevnet.. Jeg bare stresset meg opp jo mer tid jeg fikk, så jeg ga kun beskjed til dommeren at vi går i gang..  Og Henny fullfører fellessitten til en 10er, og det bare en 15-20 minutter etter å ha blitt angrepet. Dekken gjorde hun veldig fint, men litt rot fra meg gjør at jeg kommanderer feil, og det blir litt rotete oppsitt og neddekk, men jeg var jo ikke akkurat tilstedeværende under dekken, så det gikk som det gikk.

Jeg setter Henny fra meg i stolen min, og plutselig så oppdager jeg at min hvite hund plutselig er helt rød på hofta... Og der var skaden etter angrepet. Hjørnetannen til den andre hunden hadde gått gjennom huden, heligvis kun det første hudlaget, og ikke truffet noen sener eller muskler.
Jeg får taki dommeren, og ber vedkommende se på såret, og spør om jeg får fortsette og ja det fikk jeg om hunden ikke viste noe ubehag eller smerte. Jeg kunne ikke se noe på Henny egentlig, så vi fortsatte prgrammet, og jeg merket hun var dempet da vi gikk programmet. Hun dro kun på seg en null, og det på ruta. Hadde hun tatt ruta slik hun pleier,så hadde hun faktisk gått til 1 premie. Det er en veldig sterk presentasjon etter et slikt angrep. Hun har en vilje av stål min lille hund. Jeg reiste rett til veterinæren med henne, så fort vi var ferdige.. Jeg fikk jo verdens dårligste samvittighet for å fullføre stevnet, men tror det var veldig lurt av meg sånn i ettertid. Hos veterinæren ble hun satt på smertestillende og antibiotika, da det fort gjort er bakterier i slike hundebitt.

Jeg levde jo i troen at min hund var såpass mentalt sterk, så dettte kom hun fort over, og ikke ville bry seg noe om.. Jeg valgte å starte på et uoffsielt lp stevne en uke etter, for å sjekke statusen på henne. Og hun satt i fellessitten, og tenkte at ja dette gikk fint. Og så kommer fellesdekken, og hun kommer krypende ut av dekken. Henny har aldri flyttet seg noe sted fra felles, hun har satt seg opp, men aldri flyttet seg fra stedet hun er. Og det var første aha -opplevelse etter angrepet, og jeg dro med meg spenningen fra fellesen videre inn i programmet, og jeg ødela litt for oss. Men vi er to som skal komme oss over en slik situasjon, ikke bare hunden..

Vi hadde alt meldt på til neste stevne , før angrepet fant sted. Så vi skulle prøve, men nå følte jeg meg veldig usikker.  Dette stevnet var kun to uker etter hendelsen, og jeg visste vi ikke var kurert.
Vi stilte opp i fellesitt,og Henny kommer krypende ut av sitten rett mot meg, og da visste jeg at vi hadde en større jobb foran oss.. Jeg valgte å stå over fellesdekken, for å ikke gjøre henne mer utrygg, og ikke ta med den følelsen inn i programmet videre. Hun jobbet egentlig veldig på resten,og fikk et lite arbeids uhell med ruta, da farten var super, men hun klarte å legge rett utenfor rutebåndet, så det ble en nul.. Men var fornøyd med innsatsen hennes :)


Vi har inne en intensiv stevnekjøring, da jeg følte et press på meg at jeg måtte klare den tittelen i 2016, så vi hadde meldtp nok et stevne, dette også en uke etterpå. Denne gangen var vi alene i klassen. Da kunne vi gi henne litt pusterom uten andre hunder tilstede i fellesen, og hun satt og lå på felles, om litt ukomfortabel, så gjorde hun jobben sin. Men hun mislikte sterkt området stevnet var på, så hun gikk ikke slik super bra resten av prgrammet, men å få orden på fellesen første prioritering.

Jeg måtte nå innse at den tittelen ville vi ikke klare i år, og jeg syns det var veldig tungt å fordøye..
Henny fikk nå fri fra lpstevner i 1,5 måned, men vi trente som vsnlig, og bygde henne opp igjen skritt for skritt i fellesen.

Første helgen i november skulle vi starte dobbel lp stevne, og dette var årets siste lpstevne. Hun føltes veldig trygg og fin på trening i felles, og håpet vi kunne se fremskritt på stevne også. Denne helgen hadde værgudene bestemt seg for at snøen skulle komme, og det i mengder, så vi hadde tidenes snøras fra taket. Henny satt veldig fint i fellessitten, virket ikke utrygg i forhold til de andre hundene, men lot seg påvirke av at det raste fra taket. Det er helt lov. I dekken hadde vi tidenes flaks. Her var det også været som gjord at hun satte seg opp på 1,34 minutter. Da snakker man om å ha gullhår i rumpa, da grensen for godkjent er 1,30... Hun gikk veldig bra resten av programmet med herlig holdning gjenom programmet, men hun var litt uheldig med ruta, da det kom et nytt digert snøras akkurat i det jeg dekke henne i ruta, så vi brukte opp kommandoene for hele øvelsen, og dermed fikk vi en null. Men jeg var virkelig så fornøyd med henne, så det spilte ingen rolle.

Dagen etter var det nytt stevne, og da hadde været snudd om , og det snødde ikke lenger slik ekstremt, så faren for takrasvar mye mindre. Og Henny startet med å toppe det hele med 10 på fellessitten. Hun satt helt rolig og avbalansert som hun pleide. Da hadde jeg nådd målet mitt <3 Og hun gikk til en 9er på dekken. Resten gikk også veldig greit i første ringen, men hun skrudde seg litt av i andre ringen, men hun klarte likevel å gå seg inn til 1 premie, og 1 plass. For en måte å avslutte lpsesongen på.Og det to måneder etter angrepet. Det var en skikkelig seier for oss begge.

Vi kan helt sikkert si at 2016 er det året som har gitt oss mange utfordinger, men vi har kommet sterkere ut av det begge to.

Så en liten oppsummering hva hun har prestert i rally dette året, tross en litt kort sesong :)

- 1 plass med 199 poeng i klasse 2
- 2 plass med 197 poeng i klasse 2
- Tittel i klasse 2
- 7 plass med 190 poeng i klasse 3 (debut)
- 1 plass med 198 poeng i klasse 3.

Hun har gått 9 rally stevner i 2016 og 5 av de disket vi, og 4 av de var 1 premier. Jeg er meget fornøyd med det hun har prestert i ringen i år :)

I LP har vi møtt på litt større utfordinger men her har hun også gjort det bra :)

- 2x 1 premie
- 3x 1 plass
- 1x 2plass
- 1x 3 plass

av totalt 9 stevner i år. Jeg er alt i alt veldig fornøyd :)

Til neste år har vi satt os to mål konkurransefronten, to overkommelige mål, uten at jeg trenger å måtte strekke strikken for langt for nå de.

- Tittel i kl 3 i rally og tittel i kl3 i lp. Da NKK la championatet til kl3 i lp, så kan vi faktisk få tittel i klasse 3 likevel, og kanskje på sikt klare championatet i tillegg. Vi mangler kun en 1 premie i begge grener ,og det skal vi klare. Nytt program i lp , som vi gleder oss til å ta fatt på, og nå er den dumme metallen borte :D


Nå skal vi lade opp til et nytt år, forhåpentligvis uten slike dumme hendelser. Har troen på at 2017 vil bli et bra år :) Tusen takk til alle som har støttet og hjulpet gjennom 2016. Dere vet hvem dere er <3

Så en haug med bilder fra årets som har  gått :)





































mandag 11. juli 2016

Hva har skjedd siden sist?

Nå er det på tide med en oppdatering.... Det har skjedd litt siden vi var Sverige tidligere i vår, og prøvde å parre Henny. Jeg slo egentlig fra meg tanken med å parre henne på nytt med det samme vi så det ikke gikk, men så var det flere som mente jeg bare måtte prøve igjen på neste løp, det ville fungere da. Magefølelsen min var ikke helt enig, men man ville jo så gjerne ha en valp etter Henny, så man lot seg "overtale" for en liten stund... Vi oppsøkte veterinæren en liten stund etter vi var i verige, jeg hadde på følelsen av at noe var galt med Henny, men kunne ikke fastslå hva egentlig, men noe var galt det var jeg sikker på.  Jeg var litt redd for livmorbetennelse, da løpetiden ikke forløp som den egentlig burde, og hun hadde hatt litt rar utflod, og virket genrelt litt merkelig..

Ultralyd ble tatt, og ingen funn, så det var bra. Så vi tok urinprøve, siden hun har hatt urinveisinfeksjon tidligere.  Mens urinprøvnen ble dyrket, så spurte jeg veterinæren: " Ser du noen grunn til at vi ikke burde prøve å parre igjen" JA! var svaret jeg fikk... Og det svaret sa meg egentlig alt, og det ga meg den bekreftelsen jeg egentlig trengte. Med tanke bak historien til Henny med hoggormbitt, så var jeg ikke villig til å ta risikoen å sette valper på henny, og kanskje risikere å miste henne eller valpene. Og så viste urinprøven at hun hadde urinveisinfeksjon... Så det ble antibiotika. Ingen tvil om at Henny blir litt lettere syk enn før hoggormbittet. Så min beslutning om å ikke sette kull på henne, er helt riktig. Hun fortsetter som min konkurransehund :)

Vi var egentlig meldt på stevne samme uka, men det måtte vi avlyse pga antibiotikaen, men vi startet heller etter vi var ferdig med antibiotikaen. Da var det rallylydighet på lørdagen, og jeg hadde virkelig ikke dagen. Henny gikk veldig bra, men hodet mitt var ikke med, og i en litt "gifaen" modus,  som gjorde at jeg ikke tok det løpet noe seriøst, og dermed dro på oss en disk, kun fordi jeg ikke GADD å repetere en veldig skjev sitt..

Dagen etter startet vi årets første lpstevne, fint å starte årets første stevne midt i året ;)
Den dagen hadde jeg virkelig godfølelsen i ringen, vi gikk bare rundt og koste, uten noe nerver og stress. Alt i alt et veldig bra stevne trossdet nesten over 6 mnd siden forrige start. Ble en 2 premie, og 2 plass. Veldig mye bra, men noe rusk, som ga litt lave poeng, men poengene telte ikke så mye denne gangen. Følelsen var best.


Vi hadde virkelig slått på stortromma nå, og gikk lpstevne også helgen etter, da kun et stevne. Virkelig ikke dagen vår der... Jeg følte meg ikke komfortabel i ringen, og Henny dempet, og resultatet ble også deretter.. 3 premie og 3 plass.

To uker senere var vi på trippelstevne. Rallylydighet på fredag, og lp lørdag og søndag.
Nå satt det endelig i rally, og vi fikk 1 premie. 199 poeng av 200 poeng og 1 plass. Det var så utrolig deilig å komme gjennomuten diske, diskene har vært min feil, ikke Henny sin. Nå var jeg i riktig modus.. :D

Lørdag var det tid for lp. Dagen startet veldig fint, og så ut til å bli en perfekt stevnedag... Men slike ble det ikke ;) Rett før start, så braket det løs med torden og regn, og påfølgende regnskur.. Stevnet ble stoppet en liten stund, så det fikk regnet skikkelig fra seg, og det ga seg for en liten stund.. Det begynte såklart å regne igjen da vi gikk inn i ringen... Jeg hadde bestemt meg for å fullføre og starte, kun hvis det striregnet, så hadde vi trukket oss.. Fellesen gikk over all forventing , full pott på begge øvelsene. Vi jobbet knallhardt gjennom hele programmet, og Henny gikk fantastisk bra, om man tenker på forholden vi gikk under. Torden, lyn og regnvær er ikke hverdagskost på treningene våre..
Dette var også et av de stevene med dårlige karakterer, og noen nuller, men det spilte virkelig ingen rolle.. Følelsen av at hun jobbet så godt i et slik vær, toppet alt..

Søndag var været adskilligere bedre, men da ble det for varmt ;) Og Hun var sliten. Det ble en 3 premie. Henny var veldig seig og tung,, men gjorde øvelsen, bortsett fra 1. Nå blir det litt omlegging av treningen, og en måneds stevnefri, så er vi tilbake igjen, og forhåpentligvis litt nærmere 1 premie og tittel. 


 Fra stevne 19.6 ( årets første)
                               

 26.6

 Fra fredages rallystevne :) Mangler bare en 1 premie til så er vi klare for kl3 :)
 Fra lørdagens stevne


Fra søndagens stevne



onsdag 27. april 2016

Det er ikke alt som er meningen...

Nå er det veldig lenge siden bloggen har blitt oppdatert. Men det har ikke akkurat skjedd så mye som er verd å skrive om egentlig. Tiden har egentlig gått med på å vente på løpetid, den kommer snart, den kommer snart har det gått i. Og endelig så kom den, den 10 april så vi første tegn på at hun fått løpetid. Som vi har ventet på denne dagen. Bestilte time til progesteronprøve tidlig, og booket hotell ganske tidlig. Siden vi regnet med hun ville løpe som forrige gang, og sist var litt i grenseland sene, og det skulle ikke skje denne gangen.

Dagene gikk og vi tok blodprøven, og jeg hadde tenkt mye frem og tilbake om vi skulle reise før svaret forelå, siden det var langt å reise, og ville ikke reise ned på de beste dagen, og stresse opp med reising samme dag. Så det ble til at vi reiste og fikk svaret på progesteroen mens vi var på vei nedover. Og til min store overraskelse så lå den så absolutt ikke på ventet nivå. Den hadde så vidt begynt å stige, og hun ville ikke være klar for parring på flere dager. Det var turens første tilbakeslag.
Nuvel, vi fortsette sørover i Sverige,og måtte bare ta ting som de kom. Det var jo bedre å være litt tidlig ute enn  komme for sent.

Vi lot hundene få hilse dagen etter vi kom ned, og som vi visste var altfor tidlig for parring. Men tenkte ikke så mye over at de kunne komme til å gå litt lei når tiden først var inne. Litt vel engasjert og klar for å til dette kan man vel si...

Ny prøve ble tatt et par dager etter vi ankom, og nivået var fremdeles litt lavt, men i teorien kunne det fungere likevel. Så vi fortsatte å prøve, til ingen hell. Og jeg måtte booke overnatting for et par dager til for å være sikker på at vi kunne på parring på de beste dagene. Hannen prøvde og prøvde, men Henny var egentlig ikke klar. Så på søndag formiddag(reiste onsdag), ble det avgjort at dette vil ikke fungere. Jeg var veldig skuffet over at de ikke hadde lykkes med å få til en parring.

Etter en liten stund med tenking om vi hadde noen bra reserver ikke så langt unna. Så tilslutt så reiste vi nordover og samme retning som vi ville kjørt for å komme hjem.. Vi hadde funnet en veldig flott reserve, og vi hadde fremdeles tiden på oss og det skulle fungere å få til et par bra parringer.

Vi møter den andre hannen på søndagkveld, og Henny ønsket han vel egentlig rett til helvete for å si slik, ingen romantikk ved første blikk der ;) Vi prøvde på nytt morgen etter, og da var Henny i flørtehumør hvertfall. Jeg følte hun trengte litt støtte , så jeg satt på huk foran henne og støttet ved å holde så vidt i halsbåndet. Og da stod hun som bare det. Og hannen prøvde og prøvde, men det gikk ikke. Vi gjorde noen forsøk til samme dag, både inne og ute, tilpasset terreng så han skulle prøve. Fremdeles ingen parring. Så ble det pratet litt frem og tilbake, om at vi bare skulle la ordne opp dette selv. Og da fikk jeg meg en liten aha opplevelse. Henny stod jo ikke for hannen egentlig, hun stod egentlig bare i ro når jeg var der, fordi hun stoler på at det jeg sier er riktig.

Vi oppdager også at Henny ikke lenger er slik hoven som hun burde være på dette tidspunktet. Hun bretter hale til side for hannen, men vulva har minket til normalen igjen... Jo lenger utpå mandagen det går jo mer godtar jeg at dette ikke blir noe. Men lar de likevel prøve, slik i tilfelle det skulle snu.
Vi har støttet begge to i håp om det kanskje kunne hjelpe, men til ingen nytte. Og det er jo veldig lett å forstå hvorfor det ikke ble noe parring egentlig , når man ser hvor liten vulvaen hennes hadde blitt løpet av få dager.Såklart ble jo det smertefullt, for hun var jo ikke klar til å bli parret på noen som helst måte.  Og vi tvang aldri frem noen parringer, men han kom litt inn ved ved noen forsøk, og da skrek Henny så stygt. Og det også var et sikkert tegn på at noe var veldig galt.

Så det som skulle være en liten kort weekend for en velykket parring ble til 6 dager med mye reising, og egentlig ikke noe ut av det. Men det positive var at vi traff nye flotte folk undeveis. Og vi har fått muligheten til  å se litt på andre byer i Sverige. Bare fra søndag ettermiddag til tirsdag ettermiddag tilbakela vi 96 mil i bil, og da har vi ikke tatt med reisen ned som var på 60 mil det også. Så vi tilbake la nesten 150 mil i bil, kun for å se på nye byer  for å stte det på spissen.

Henny er nå blitt prøvd parret to løpetider på rad, første gangen gikk hun tom, hvorfor? Det er det ingen som vet sikkert. Og denn gangen lot hun seg ikke parre overhodet. Hun står og legger halen til side, og samtidig så minker vulva. Noe er ikke som det skal her...


Jeg har derfor besluttet at jeg ikke kommer til å prøve å parre henne igjen. Det er virkelig ikke meningen at dette skal gå. Og da føler ikke jeg for å sette valper på henne til hvilken som helst pris. Så hun kommer kun til å forbli min konkurranse hund, og så får jeg se hva jeg gjør angående valp litt senere. Ny valp blir det, men ikke helt bestemt meg for om jeg skal samme rase eller faktisk prøve noe nytt...


Så noen bilder fra turen :)